En unik skole

  • Ingen fast timeplan
  • Fleksibel oppmøtetid
  • Uensartede klasserom
  • Rullerende klasser
  • Ingen lærebøker
  • Digitale kladdebøker
  • Ingen vikarer

Ingen fast timeplan

Timeplanen på Humanistskolen varierer fra uke til uke, både for elevene og lærerne. Det eneste som er fast er at vi (vanligvis) har læringsverksted på morgenen og på ettermiddagen, og at vi har fellesundervisning rett før og rett etter lunsj. Hvilke fag elevene har hver dag fastsettes fra uke til uke.

Denne organiseringen gjør det utrolig enkelt å invitere gjester inn i undervisningen, dra på kulturelle aktiviteter utenfor skolen, gjennomføre annerledesdager eller tilby ulike kurs til elevene. Det er også veldig greit når noen ansatte skal på kurs eller ønsker seg en ekstra fridag.

Fleksibiliteten sikrer at elevene i løpet av skoleåret får alle timene de skal ha i alle fag, for vi fører fortløpende et nøyaktig timeregnskap for alt vi gjør.

Skolen åpner dørene kl 0840 og stenger kl 1530 (på fredager kl 1420). Kommer man så tidlig, eller jobber til skolen stenger, opparbeider man seg plusstid. Den kan man ta ut som fritid en annen dag. Kjernetiden er mellom kl 0915 og 1420, og da må alle være på skolen (man kan etter spesiell avtale med mentor få lov til å komme så seint som kl 0950 eller gå så tidlig som kl 1310).

Fleksibel oppmøtetid

Liker du å sove litt ekstra lenge mandag morgen? Eller ønsker du gå hjem fra skolen litt tidligere på fredager? På Humanistskolen kan elevene gjøre det! Vi har fleksitid, og det innebærer at du hver dag kan komme og gå som du vil, så lenge du har opparbeidet seg plusstid. Du må alltid være til stede i kjernetiden midt på dagen.

Akkurat som på en arbeidsplass stempler du inn når de kommer, og ut når du går. Alle stemplinger loggføres digitalt, og slik kan du (og mentoren din) alltid kan sjekke hvor mye plusstid du har opparbeidet deg.

Ønsker du å gå en tur på butikken, spille litt bordtennis eller løpe rundt Ullevaal Stadion kan du gjøre det -- du stempler bare på pause i den tiden du er borte fra skolen.

Uensartede klasserom

Vi har læringsverksted på begynnelsen og slutten av hver skoledag, og som regel kan du da selv velge hvor du vil arbeide. Faglærere, mentorer og assistenter går rundt og veileder elevene.

Hvordan konsentrerer du deg best? Hengekøyen passer kanskje best for å lese en bok? Hva med å delta på et kurs i Auditoriet?

Skal du samarbeide med andre er det fint å sitte rundt langbordet på Mellomrommet. Her ligger også fire tilstøtende samtalerom som elevene kan bruke hvis de skal spille inn lyd eller video.

De som ønsker å ha det stille når de skal arbeide selvstendig, velger å sette seg i rolige omgivelser på Lykeion.

Torget er det helt annerledes: her er det et yrende liv med sofaer og arbeidsbord tilrettelagt for livlige diskusjoner. Og ikke minst er det veldig populært å kose seg med ukens filosofi-podcast på NRK nettradio mens man sitter i massasjestolen...

En elev i den røde gruppen vil i løpet av året være i "klasse" med både grønne, blå, gule, oransje og lilla elever.

Rullerende klasser

Elevene våre har fast tilhørighet i grupper på 10 elever, og disse elevene er sammen med hverandre i alle de tre årene hos oss. I fellesundervisningen deler vi som regel skolen i to, med 30 elever i hver "klasse". Hver klasse består da av tre tilhørighetgrupper, og i løpet av året rullerer vi på hvilke tilhørighetsgrupper som er sammen.

Elevene behøver derfor ikke å bekymre seg for ikke å komme i samme gruppe som vennene sine når de begynner hos oss, for de vil uansett være i samme "klasse" store deler av året.

En annen fordel med slik rullering er at vi unngår faste klasser som kan utvikler seg i negativ retning ("utfordrende klasser") eller klassedynamikk som blir fastlåst (hvor kun de samme elevene tar ordet hver gang, hvor noen blir "klassens klovn", osv.).

Både elever og lærere liker godt denne måten å gjøre det på.


Ingen lærebøker

Vi bruker ikke lærebøker, verken papirbaserte eller digitale. I stedet lager eller finner faglærerne egnede ressurser som de deler med elevene. Elevene leser nyhetssaker, avanserte artikler og tilrettelagte tekster. De leser romaner og fagbøker. De lytter til podcast'er og ser videoer og filmer. De spiller digitale spill, brettspill og kortspill. De lager videoer til hverandre hvor de forklarer begreper eller løser matematiske oppgaver. De er deltakere i rollespill, gjør elevforsøk og gjennomfører simuleringer.

I mange fag lager lærerne egne videoer som elevene skal se før fagøktene. Eller de deler gode videoer som andre har laget. Da frigjøres tid i timene fra lærerstyrte forelesninger til elevaktive diskusjoner om fagstoffet. Dette er ikke unikt for vår skole, for omvendt undervisning er noe som brukes ved mange skoler rundt om i verden -- med stor suksess.

Vi bruker også video til å gi elevene muntlige gjennomganger av vurderingskriterier på innleveringer og før prøver. Etter enkelte prøver gir læreren hver elev en muntlig tilbakemelding og vurdering på video ("videoretting"). Skolens daglige leder brukte allerede i 2009 video på denne måten for å gi individuell tilbakemelding til sine elever -- trolig som den første i verden!

Digitale kladdebøker

Elevene får hver sin Chromebook. Det elevene trenger er ingen spillmaskin, men en enkel laptop som alltid fungerer, som egner for skolearbeid, som starter raskt og som har lang batteritid. En Chromebook er en arbeidshest for skolearbeid, og den gir elevene enkel tilgang til notatverktøy, videoredigering, regneark, presentasjonsverktøy og digitale oppslagsverk. Og ikke minst: elevene mister aldri arbeidet sitt, for på en Chromebook lagres alle notater automatisk i skyen.

Når elevene samarbeider om en oppgave, kan de med et tastetrykk dele dokumenter med hverandre. Gjennom samskriving i sanntid kan de arbeide i det samme dokumentet samtidig, og se hverandres redigeringer mens de skjer. Elevene elsker det! Og selvsagt kan de invitere læreren inn i dokumentet også, for å få veiledning og tilbakemeldinger underveis.

Alle oppgaver som elevene skal gjøre, legges ut i Google Classroom. Verktøyet gir elevene en fullstendig oversikt over alt som skal gjøres, både i form av en arbeidsliste og en oppgavekalender med frister. Elevene leverer også oppgavene i Classroom, uansett om det er snakk om videoinnspillinger eller et dokumenter.

Elevene planlegger sin skoledag ved hjelp av sin digitale kalender, hvor de får god oversikt over ukens timeplan, besøk og utflukter. Planlagte samtaler med mentor, eller kurs med faglærerne, kommer opp som en invitasjon i elevens kalender. I kalenderverktøyet kan eleven også invitere medelever til arbeid med prosjekter og gruppeoppgaver.

Personalet bruker naturligvis de samme verktøyene som elevene, rett og slett fordi verktøyene er så gode. Lærerne vet derfor godt hvordan de digitale verktøyene fungerer og hvilke muligheter de gir, slik at de kan lage undervisningsopplegg som gir best mulig læring.

Ingen vikarer

En stor fordel med å ha en fleksibel timeplan er at at vi enkelt kan bytte ut fagene på timeplanen hvis en lærer er syk, slik at vi slipper å sette inn vikarer. Elevene har alltid de vanlige lærerne sine i fagene, og lærerne trenger ikke å lage vikaropplegg (som uansett sjelden blir like bra som "ekte vare"). Slik holder vi kontinuiteten og kvaliteten på topp.

Må lærerne da jobbe inn sine egne sykedager? Selvsagt ikke. Alle lærerne har en timepott de skal være på læringsverkstedet, og det er uproblematisk å justere denne mot sykefraværet.