Innsatsvurdering – hvordan gjør vi det?

På Humanistskolen gir vi tilbakemelding til elever og foresatte om innsatsen som elevene yter. De får regelmessig en prosentskår som sier noe om innsatsen de har vist de foregående ukene. Vi kjenner ikke til noen andre skoler som systematisk gir slik vurdering, og lenge var det litt uklart for oss hvordan vi skulle få dette til uten at merarbeidet skulle bli for stort.

På den ene siden er vi opptatt av å gi en innsatsvurdering som gir et presist bilde av elevens faktiske innsats, altså en vurdering som ikke er feil. På den andre siden er vi opptatt av at lærerne skal bruke tiden klokt; de skal bruke tiden til å hjelpe og veilede elevene, ikke til nitidig dokumentasjon og papirarbeid.

Vi mener å ha funnet et system som balanserer disse hensynene på en god måte. Vurderingene blir ikke millimeternøyaktige, men vi treffer godt innenfor mål. Lærerne må riktignok bruke noe tid på å vurdere innsats, men systemet er enkelt og effektivt.

Vi måler elevenes innsats på to fronter; arbeid i timene og innleverte oppgaver.

Arbeid i timene innsatsvurderes ut fra et stort antall øyeblikksvurderinger av eleven. Mens lærerne går rundt på læringsverkstedet og veileder elevene, bruker de en digital “app” som forteller dem hvilken elev de skal oppsøke. De besøker denne eleven og vurderer om eleven akkurat da er “on task” eller “off task”. En slik enten/eller-måling yter ikke alltid eleven rettferdighet, for det kan jo være at eleven har jobbet som en helt hele tiden, men akkurat da sjekker mobilen for de nyeste oppdateringene på sosiale medier. Eleven får da en “tommel ned” av læreren, og en litt lavere innsatsvurdering enn hun ellers ville ha fått.

I den store sammenhengen spiller likevel denne ene, og kanskje feilaktige, observasjonen liten rolle. Vårt mål er å foreta et stort antall observasjoner, slik at vi over tid får et representativt bilde av elevens innsats. Appen som lærerne bruker er derfor enkel; de skal ikke bruke tid på å dokumentere hvorfor de ga eleven “tommel ned”, men heller ha tid til å observere eleven mange ganger i løpet av skoledagene.

Det vi liker godt med denne måten å vurdere på, er at den er rask og ukomplisert. Den tar også hensyn til at elever er ulike; vi ser ikke på hvor effektivt hver elev arbeider, men bare om eleven er “on task”. Dette er overkommelig for alle, spesielt fordi elevene våre, hvis de er slitne, kan stemple seg på pause og å ta seg litt frisk luft, løpe en runde rundt Ullevaal Stadion eller, på torsdager, steke seg en gratis vaffel.

Vi får noen ganger spørsmål fra de foresatte om hvorfor deres barn er målt til en innsats på eksempelvis 80% (som er svært nær gjennomsnittet, altså en helt normal innsats). Ettersom vi har vurdert det som unødig tidkrevende å dokumentere årsaken til at eleven er “off task”, kan vi ikke gi noe konkret svar på slike spørsmål. Vi kan se i loggen når på dagen eleven ble vurdert med “tommel opp” og “tommel ned”, og vi kan si noe om hva elever generelt holder på med når de ikke konsentrerer seg om skolearbeidet, men det er alt. (For en elev med lav innsats, så kan vi jo selvsagt gi en konkret beskrivelse av denne elevens utfordringer.) Ettersom vi ikke kan utdype hva som ligger bak vurderingen, hadde det da vært bedre om vi lot være å sende de foresatte innsatsprosenten? Vi tror ikke det. Å få en slik innsatsvurdering, selv om det bare er et tall, kan være et godt utgangspunkt for samtaler hjemme.

Vi vurderer også innsatsen på innleverte arbeidsoppgaver. Da tenker vi ikke første og fremst på de store karaktergivende innleveringene som elevene leverer i løpet av året, men på de fire 35-minutters arbeidsoppgavene som elevene gjør på skolen hver dag. Av de daglige 240 innleverte oppgavene, plukker faglærerne ut 40 tilfeldige arbeidsoppgaver som de innsatsvurderer. Det er få andre ungdomsskoler hvor lærerne setter seg ned med de arbeidsoppgavene som elevene har gjort i løpet av timene.

Mens karakterer i fagene skal settes ut fra elevens kompetanse, uten at det er tillatt å ta hensyn til forutsetninger og innsats, så gir innsatsvurderingen oss en mulighet til å belønne elevens slit og svette. Da vil en faglig lavtpresterende elev få en høy innsatsvurdering dersom han leverer over forventet nivå, mens en faglig høytpresterende elev, som leverer dårligere enn forventet, får en lav innsatsvurdering.

I motsetning til den mer objektive “tommel opp”/”tommel ned”-vurderingen av arbeidet i timene, så vil vurderingen av mengden slit og svette som er lagt ned i en arbeidsoppgave være mer subjektiv. Lærerne er ikke allvitende, så dette er så godt som vi klarer å få til. Elevenes arbeidsoppgaver vurderes på en innsatsskala fra 1 til 6, og gjennomsnittet av disse vurderingene presenteres som en prosentskår.

Innsatsvurderingen som elevene får hos oss er en bonus sammenlignet med hva elever får ved andre skoler. Det medfører ekstra arbeid å utarbeide den, og det er derfor viktig at dette ikke fører til ytterligere merarbeid for læreren; at elevene “klager” på innsatsvurderingen eller at de foresatte etterspør begrunnelser eller tiltak. Dersom lærerne opplever at de “straffes” for det merarbeidet de gjør, ved å bli bedt om å gjøre enda litt til, så bærer det galt av sted. Vi har derfor oppfordret de foresatte til å spørre barna sine om årsaken til lav innsats, fremfor å spørre lærerne. Det er ikke alltid barna kan eller vil redegjøre for dette, og innsatsvurderingen blir dermed et viktig tema på utviklingssamtalene hver høst og vår.

I tillegg til å være et gode både for elever og foresatte, er de aggregerte innsatsvurderingene viktig informasjon for skolen. Vi lager rapporter for utviklingen over tid, innsatsen på ulike ukedager, på ulike tidspunkter i løpet av dagen, innsats fordelt på kjønn, osv. Ut fra dette vurderer vi fortløpende tiltak; eksempelvis høyere lærertetthet på bestemte tidspunkter, bedre tilpassede arbeidsoppgaver, o.l.

Systemet vårt med innsatsvurdering, slik det nå gjennomføres, er ikke nødvendigvis den endelige fasiten. Vi prøver stadig ut nye måter å gjøre ting på, slik at vi hver dag blir en enda bedre skole. Men akkurat nå er det denne måten å gjøre det på som vi er mest fornøyd med.

Bookmark and Share

Comments are closed.