Frøken tekst

Elisabeth Lund Reppe er norsk- og engelsklærer på Humanistskolen. Vil du bli bedre til å skrive? Da snakker du med Elisabeth!

Hva brenner du for som lærer?

Jeg brenner for at hvert eneste emne jeg skal undervise om, skal undervises på en interessant og fengende måte, slik at elevenes interesse og nysgjerrighet pirres.

Jeg brenner også for at alle elever har noe å komme med, alle mennesker har noe som er særegent og spesielt for dem, og det ønsker jeg å hjelpe dem å finne, samtidig som de får brukt det på skolen og i læringsprosessene.

Sist, men ikke minst, brenner jeg for å være den læreren som ser elevene, som tar seg tid til dem og viser dem at jeg bryr meg!

Hvis elevene dine skulle beskrive deg med tre ord: Hvilke tre ord tror du de ville velge?

Kul, passe streng og sippete! Jeg er nemlig enormt lettrørt, og alle kommer nok til å se meg grine før eller seinere!

Hva liker du å lese?

Det er bare én eneste av nåtidens forfattere som virkelig er helt der oppe, nemlig John Irving. Jeg har ennå til gode å lese en forfatter som kan måle seg med han. Jeg elsker hvordan har tar de sprøeste og mest absurde situasjoner, med de mest usannsynlige karakterer, og gjennom fantastisk fortellerkunst gjør han det til de mest troverdige og skjønne fortellinger. Fortellinger som er med deg resten av livet, og karakterer som du blir heeeelt forelsket i! «En bønn for Owen Meany» er favoritten min. Ellers leser jeg veldig mye sammen med datteren min, nå for tiden er det Madicken, som aldri i vårt hus får hete den dumme norske oversettelsen, Marikken.

Hva er bakgrunnen din?

Når man tenker etter, viser det seg at det er litt av hvert; etter videregående reiste jeg til Chicago som au-pair i ett år. Da jeg kom hjem visste jeg ikke helt hva jeg ville, så jeg jobbet noen år, tok forberedende ved siden av, men jeg havnet aldri på universitetet. I stedet utforsket jeg den kreative siden av meg selv, og gikk tre år på Westerdals tekstlinje, men etter studiene havnet jeg tilfeldigvis som lærervikar en periode, og det likte jeg så godt at jeg ble jobbende som lærer en stund. Nå er det ikke så greit å jobbe som ufaglært lærer i lengden, så jeg tok opp igjen tekstforfatteryrket. Jeg jobbet freelance en stund, og skrev brosjyrer, artikler, leste korrektur og skrev tekster til nettsteder. Etter hvert fikk jeg en stilling som copy writer i en større nordisk bedrift, noe som var kjempegøy. Her oversatte jeg salgsmateriell, skrev annonser og artikler og hadde ansvar for nyhetsbrev til kunder. Selv om det var spennende, ble savnet til læreryrket så stort at jeg likegodt startet på lærerutdanninga, i en alder av 33! Jeg fullførte, med en barnefødsel innimellom, i fjor, og har siden jobbet på Kjelsås skole, som er en av Norges største barneskoler. Det har vært supermoro, og det var forferdelig trist de siste skoledagene, å reise fra elever og gode kolleger og sånt, men så får jeg starte på Humanistskolen, så jeg er jo megaheldig!

Hva kjennetegnet lærerne som du selv likte godt da du gikk på ungdomsskolen?

De var annerledes, de brukte ikke bare boka. De kunne stoffet, de fikk oss til å tenke og stille spørsmål ved ting, de lærte oss å se sammenhenger. Dessuten var det noen lærere som var gode bare fordi de tok seg tid til å bli kjent med oss, de fortet seg ikke bare til lærerværelset da det ble friminutt!

Er det noe du vil si til elevene som skal begynne på Humanistskolen til høsten?

Ja! Heia dere! Heia oss! Vi skal bli verdens beste team! Dessuten vil jeg si til dem: Undre dere! Funder over ting! Still spørsmål! Tenk! Også en siste ting: nyt sommerferien! Virkelig! Slikk den i dere og lagre minnene! Gleder meg til å bli kjent med dere!

Bookmark and Share

Comments are closed.